Pilates
Pilates er eit komplett treningssystem som fremjar styrke, fleksibilitet og kroppskontroll, så vel som auka ro og evne til mentalt fokus og konsentrasjon. Metoden er i høg grad korrektiv, og vil behandle og førebygge dei negative verknadane av ”livet anno 2015” på kroppen.
Joseph Pilates utvikla metoden, som han sjølv kalla kontrollogi, tidleg på 1900 talet, kring 1920. Han nytta metoden aktivt under verdskrigen, i rehabiliteringa av skadde soldatar. Joseph bygde apparat av ulike remediar han fann rundt omkring på kasserna og i leir, og apparata som er i bruk i dag er veldig like dei han den gong bygde. Ein kan også trene pilates ståande, sittande på stol, og på matte. Også her vil ein kunne ta i bruk hjelpemiddel, tilpassa den enkelte pilatesutøver.
I ein klassisk pilatestime vil du møte velkontrollerte øvelsar som er nøye gjennomtenkte både som øvelse, og med omsyn til kvar i rekka dei er plasserte. Øvelsane er lett gjenkjennelege, og kan gjerast tyngre eller lettare alt etter di grunnform og dagsform. Metoden er skånsom for ledda, på same tid som den gjev ei sterk kjerne, god haldning og betre pust. Gjennom å betre pusten, aktiverar ein også mellomgolvet, som vidare får større røyrsleutslag, og byrjar verke som opprinneleg tiltenkt. Røyrsla masserar indre organ, og rensar desse. Dette gir organa betre vilkår for å fungere, og mange opplever mellom anna å få betre fart på førdøyingssystemet.
Hovudprinsippa i pilates er sentrering, konsentrasjon, kontroll, presisjon, pust og flyt. Grunntanken er at det er betre å gjere ein repetisjon rett, enn å gjere 100 feil. Gjennom det fysiske minnet vil ein slik bygge nye ”vanar” og røyrslemønster for kroppen, tufta på korrekt plassering og bruk av musklar og skjelett.
Pilates passar dei fleste. Ung og gammal, som idrettsutøvar. Ved systematisk bruk av metoden, vil ein oppleve stadig progresjon. Gjennom sin korrigerande verkemåte, vil metoden kunne verke både førebyggande, smertelindrande, og rehabiliterande på same tid. Den kan også verke prestasjonsfremjande for andre aktivitetar, som til dømes løp, skigåing, padling osv. Det er din kropp som avgjer, kva metoden skal vere for deg.
